Les jubileumsberetningen her

Jernbanens idrettslag Trondheim 1918-2018:
100 år med idrettsglede og jernbanehistorie.

JIL Trondheim gjennom 100 år

En innholdsrik reise fra 1918-2018

Den første verdenskrig pågikk for fullt, revolusjonen var på gang i Russland, hjemme var det rasjonering og dyrtid. Dette var tidsbildet da tanken om et eget idrettslag for jernbanefolk ble sådd. Kanskje krisetider gjør at mennesker gjerne nærmer seg hverandre.

Tanken ble til virkelighet, og etter å ha innhentet tillatelse av distriktssjef von Krogh, ble det innkalt til møte i Ilgodskjellen.

Et tredvetall møtte opp på stiftelsesdagen 12. februar 1918. De dannet et arbeidsutvalg og innkalte til konstituerende årsmøte. Alf Bye ble valgt til formann og laget var et faktum. Laget ble meldt inn i forbundet med idrettene bryting, friidrett, ski og svømming på programmet.

Dette var en nyskapning i idretten nordafjells, og det første nord for Dovre som var skapt på bedriftsbasis.

De første møtene foregikk i Ilgodskjellern med kasser som bord og stoler, men etter hvert fikk de administrasjonens tillatelse til å benytte spiserommet. Dette kunne komme godt med da de administrativt fikk problemer å stri med som ikke var vanlige i datidens idrettsmiljø. Det vanlige var at idrettslagene var svært lokale, knyttet til gater, kvartaler eller små bydeler.

Kontakten med de aktive måtte foregå med brev, da medlemmene var spredt utover et vidt distrikt. De spesielle arbeidsforholdene på jernbanen gjorde sitt til at store endringer i styrene ble vanlig på grunn av utestasjoneringer og forflytninger. De varierende arbeidstidene har fra starten av og til dags dato skapt store vanskeligheter for lagidrettene. At lagets medlemmer historisk sett har vært samlet på én arbeidsplass har gjort at styrene gjennom tidene har fått en hyggelig og kameratslig tone inn i laget. Alle grupper har vært samlet i idrettens ånd, fra renhold til administrasjon, fra fagarbeider til togekspeditør. Dette fellesskapet har naturlig nok også hatt stor betydning for arbeidsplassen gjennom årene.

Økonomien har hele tiden vært anstrengt, og ikke et eneste årsmøte har unngått forslag eller spekulasjoner for å skaffe flere penger i kassa. Utallige er de tiltakene som er satt i gang: Gammeldanskvelder i mellomkrigstida, den gang var det nok med et trekkspill ga både hygge og klingende mynt. Den kvarte julegrisen i etterkrigstida er blitt tradisjon og har vel markedets høyeste kilopris på kjøtt! Flaskeinnsamling og opptreden som julenisse er også oppgaver som lagets medlemmer har stilt opp i. Med slanking av arbeidsplasser blir også medlemsgrunnlaget mindre, så økonomi blir nok også et tema i de neste hundre årene.

I hele sin 100-årige historie har laget vært rask til å omstille seg når tiden har krevd det. Nye idretter har raskt blitt satt på kartet. Andre har forsvunnet og kanskje dukket opp igjen noen årtider senere.

Fra starten av var laget et rent aktivt lag, men opp gjennom 1930-årene ble det til at koperasjonsidretten slo mer og mer igjennom. Det var derfor naturlig at laget, etter å ha vært i dvale under krigen, begynte å snuse på bedriftsidretten.

Etter at den verste fredsrusen hadde gitt seg, tok Sverre Paulsen initiativ til å få laget i gang. På generalforsamlingen 15. juni 1945, og etter innbydelse, tegnet det seg 360 medlemmer. Typisk for utviklingen var at det for første gang ble dannet en dameavdeling. Kvinnene var forresten de første som kom i gang med en håndballkamp. Siden har det vært mange nedgangsperioder for damene, men fra 1980-årene kom kvinnene for fullt!

Utviklingen mot et rent bedriftsidrettslag lot seg ikke stoppe, og på årsmøtet 27. mai 1948 ble laget utmeldt at idrettskretsen og innmeldt i Trondheim og Omhengs Bedriftsidrettskrets. Fremdeles er laget et av de eldste lagene i Norges Bedriftsidrettsforbund.

Nye lover ble vedtatt, en ny periode startet opp og de aktive måtte finne seg andre lag. Kontakten med den aktive idretten har aldri blitt brutt, for som medlem av NJIF fra starten av har idrettsutøvere stilt for laget i aktive klasser i Jernbanemesterskap (JM). De aller fleste har funnet tilbake når tiden som aktiv var slutt. Det er heller ingen tvil om at mange kjente idrettspersoner har fått sin første inspirasjon gjennom bedriftsidretten.

Trim og familiearrangement har gjennom tiden vært en naturlig del av lagets virksomhet. Barneskirennene var i sin tid et klassisk eksempel på det. Samlingen av medlemmer, mødre, fedre og besteforeldre, var rene 17. mai. Svømmeshow og familieorientering er også stikkord for noen av tiltakene.

Laget er og har vært en kjent faktor innen jernbanelivet, og både administrasjon og fagbevegelse har for det meste vist stor velvilje for laget. Administrasjonen fra distriktssjef von Kroghs tillatelse ved starten til senere idrettspermisjoner ved deltakelse i arrangement. Konflikter av og til, javel, men det har også vært tjenestefordelere som tok utgangspunkt i terminlista når de satte opp tjenesten. Fagbevegelsen har stilt seg støttende økonomisk og mange er de tillitsvalgte som har tatt sin tørn som administratorer innen laget.

På slutten av forrige årtusen ble ett tradisjonsrikt jernbaneselskap inndelt i flere, og idrettslaget har gått fra å være aktiv- til bedriftsidrett, og senere til et ordinært idrettslag for jernbanefamilien og deres venner.  I 1993 fikk idrettslaget sin første kvinnelige leder, og i 2016 var kvinnene i flertall i styret. Jaggu kom det ikke nettside inn i det nye årtusenet, og i dag er Facebook også en viktig informasjonsarena.

Etter 100-års tjeneste for idretten er laget fremdeles et ungt og livskraftig lag, og klar til å ta de utfordringene som kommer. Alltid villig til å fleksibelt endre seg etter tidens krav, men også holde fast på de tradisjonene som er nødvendig.

I en årrekke har laget gått gjennom seire og nederlag, og en evig klage på manglende tillitsvalgte. Alt dette viser at idrettslaget kan se fram mot nye og spennende 100 år. Det dukker alltid opp noe eller noen som får dette laget på sporet, uansett!

 

100-årsjubileumskomiteen,
Elisabeth Fugger, Nina Valle, Harry Sollie og Willy Wenhaug

 

Årsmøte 2015

Overrekkelse av blomster på JIL Trondheim sitt årsmøte 1. mars 2016.
F.v: Rune Aune og Willy Wenhaug.

Etter 17 år som leder for JIL Trondheim gav Rune Aune i 2015 stafettpinnen videre til Willy Wenhaug.
17 års innsats fortjenar blomster🙂

Æresmedlemene på JIL Trondheim sitt årsmøtet 1. mars 2016.
F.v: Tore Hanssen, Harry Sollie, Bjørn Snerting og Trygve Gisvold.